søndag 20. april 2008

Jaja...

Eg har no skrive mitt aller første møtereferat. På nynorsk. *pustar ut*

Dei gamle er heime, og er seg sjølve. Dei snakkar om Roma konstant, latar som dei er interessert i det eg snakkar om, og snakkar vidare om Roma. Roma, Roma, Roma. Italia, Italia, Italia. Blærk.

Eg vil vekk.

Heilt seriøst, eg orkar ikkje dette i eit år til. Eit år og ni veker, for å vera nøyaktig. Eg er ei mus, i eit musehus, med katteforeldre.

4 kommentarer:

Ne-kee sa...

Koffor akkurat eit år og ni veker? Du kan flytta ut lenge før det! :D Seie me. Know how you feel.

Sara sa...

Nah, litt teit å flytta ut før skolen e over :P då e det så sygt obvious at eg bare flytte ut for å flytta ut. Som jo e sant. Men ju nåo.

L. sa...

alle har me katteforeldre... som bare vente på muligheten t å gjør livene våre miserable.. eg tror det e hobbyen dis. få oss t å føle oss mindreverdige osv.
heldigvis e mamma og pappa vekke. hihi. dei kjeme ikkje att før i mårra kveld:D så no har eg det fint. og eg e kul storesøster som lar hannes få gjør som an vil. Styra sitt eget liv t ein forandring:P

kanskje me ska dra eit sted sånn at du og kan snakkahull i hodet på foreldrene dine på samme måte:P

Sara sa...

Jah, foreldre e generelt fæle :S
Hehe, veldig bra veldig bra ^^

Haha off, nå hollt eg på å skriva noge veldig slemt xD ehm. Styr deg, Sara, styr deg.