søndag 27. april 2008

Landsmøte dag 2

Veldig merkeleg dag.

Såg ein på bussen som eg helst ikkje ville sjå. Sette på musikk så eg ikkje skulle høyra om han kviskra til kameraten sin om meg. Sat som ein tulling og fantaserte om alt eg kunne seia til han om eg hadde vore modigare.

Kom fram til feil plass, vart utdrita av svenske musikarar, kom fram til rett plass, var den einaste der over 15 år (utanom læraren). Øvde i 3 timar på alle koreografiane eg likar minst. Gjekk ned på sølvberget, sto og venta i hundre år i den stygge t-skjorta medan fjortisane sto og vrikka seg og ei av dei klinte med typen.

Trefte plutseleg ei veninne til mor mi, og visste ikkje at ho hadde sonen med seg. Han kom bort til meg og ga meg ein klem. Eg skjøna kven han var, men hadde ALDRI skjønt det om eg ikkje hadde snakka med mor hans rett før. Fy søren! Det er _minst_ 5 år sidan sist eg såg han, men eigentleg må det vera lenger enn det. Sprøtt. Men då han lo, såg eg han, han eg beundra då eg likte å leika prinsesse. Smilet hans er der enno.

Dei fann ikkje CD'en, eller so funka han ikkje. Uansett vart det til at eg ikkje dansa. Eg sa til han at han måtte koma på Dansefesten. Han virka veldig ivrig. Ei stund sto eg og tenkte meg om. "Should I stay or should I go?" Landsmøtet venta, men her sto altso han. Å sjå han ville jo aldri vera så rart igjen som det var no. Eg ville ikkje gløyma det.

Men eg gjekk.

Kom på landsmøtet, midt i normeringsordskiftet. Dramatisk! Var ikkje heilt inspirert, sat og skreiv lappar med Odin ganske lenge. Vart køyrd heim, skifta til kjole, og gjekk på kinarestaurant med dei som ikkje hadde tinga plass på landsmøtemiddagen. Kinamaten var GRUSOM. So gjekk me på Consensus, nok ein gong, der var der enno mer normeringsdrama. Det var eigentleg litt overveldande.

Gjekk attende til hotellet for å dansa, innsåg kor ukristeleg svolten eg var, ga opp. Og her er eg, heime, i kjole.

For ein merkeleg dag.

4 kommentarer:

Ne-kee sa...

Kven såg du? :)

Sara sa...

Meiner du på bussen? Eller han andre? Eller?

Ne-kee sa...

På bussen.

Sara sa...

Vedkomande som ikkje kom i bursdagen min, og som har ein kjærast som me trudde han ikkje skulle få, og som ikkje snakkar med meg.