torsdag 6. august 2009

Rare ting hender alltid på Furutangen.

... og Kontra er ikkje noko unnatak!

Om eg skal oppsummera tida til no, så er det slike stikkord eg kjem på: Hyggeleg samtale på evig lang busstur, god middag, kjærleiksbrev på oppslagstavle, kulturmønstring med varierande kvalitet, dårlege forsøk på fotografering, ukulelespel (tåla at yngre, framande personar låner han), uroleg søvn, morgonyoga, avlyst dansekurs, spontanpåmelding på elementært språkkurs (bosnisk), musikalsk bråk.

Det er berre litt av det rare som har gått føre seg dei siste cirka 17 timane. Men det raraste er å hugsa dei andre gongane eg har vore her. Så vilt ulike grupper, føremål, hendingar, stemningar. Den same staden vert heilt annleis.

Eg veit at eg ikkje heilt høyrer til her, men det gjer ikkje så mykje. Eg får berre observera denne verda, dette samfunnet, og læra noko av det. Det er jo alltid ein fin ting.

Men veit de kva det raraste til no er? Å høyra fråhaldsungdom syngja "Put some juleøl in your cup [rare lydar] when it's drukk you fill it up"...

Ingen kommentarer: