onsdag 20. oktober 2010

Haust i hovudstaden

Allereie har eg fått visse av symptoma på haustdepresjonen. Nesten alltid litt trøytt, held meg mykje innandørs, lite appetitt. Om sommaren trur eg alltid at eg er overfølsom mot lys, men om hausten merkar eg på kroppen kor lite lys det er.

Likevel er eg ikkje haustdeprimert. Ikkje slik eg plar bli. Der er ting ved denne hausten som gjer han uthaldeleg. Her og der, no og då, finn eg små augneblink - små lysmagnetar - som klistrar lyset til meg og gjer at eg orkar mørkret og kulda.

Kva er dine lysmagnetar?

4 kommentarer:

Tove sa...

Du er bra Sara(:
Har dere foresten mange blader som ligger på gaten og lager lyd når du går? Det tror jeg er et av de største høydepunktene for meg om høsten. Det lager så fin lyd og har så vakre farger at jeg blir glad :)

Sara sa...

(:
Ja, det er noko av det finaste eg veit!

L. sa...

DU!

Sara sa...

!!! <3