torsdag 27. november 2008

Eg trur på Gud.

I tilfelle de ikkje visste det.

Så får eg ein slik epost som det er vanskeleg for meg å vita kva eg skal gjera med. (Ja, Lisabeth, den du sendte meg.) Det var ein fin bodskap, og det var ikkje tvil om kva føremålet var. Eg følte meg rett og slett pressa til å senda eposten vidare. Men eg likar ikkje å gjera det. Og det er ikkje fordi eg er flau over det eg trur på. Spør de meg om det, så skal de få svar. (Les de dette blogginnlegget, skal de få svar!) Eg veit berre kor irriterande kjedepost kan vera, og kor propaganda-aktig dei kan vera, iallfall i slutten. Dei byrjar alltid fint, så kjem "send denne vidare elles får du ulukke i kjærleiken". Denne var rettnok ikkje dramatisk, men likevel.

"If You Love God... And, are not ashamed of all the marvelous things HE has done for you... Send this forward, also to the person who sent it to you!"

Sorry, Gud. Eg elskar deg, men denne mailen sender eg ikkje vidare.

torsdag 20. november 2008

Snøballett

I dag fekk eg skyss heim (det vil seia til busshaldeplassen) frå kulturskulen. Medan eg gjekk heimover derfrå, falt det kvite krystallar ned frå himmelen og eg var pakka inn i ull og regntøy og av ein eller annan grunn kjende eg at eg var i ein musikal og berre måtte dansa. Så i ull og regntøy og med skulesekken på ryggen dansa eg i snøen, nedover dalen. Heile turen heimover var vals og piruettar og himmelhelsingar.

Eg var ganske andpusten då eg kom inn.

lørdag 15. november 2008

Utfordring, juhu!

Stine har gitt meg ei morosam utfordring. 7 ting de kanskje ikkje visste om meg:

1) Eg er alltid litt smånervøs når eg søv i vanlege senger, for dei er så høge, og eg er redd for å falla gjennom senga til golvet. Dette er fordi mi eiga seng er "innebygd" i golvet. (De må nesten sjå det for å skjøna det.) På grunn av dette tykkjer eg det er betre å sova på golvet enn på toppen av ei køyeseng.

2) På ungdomsskulen vurderte eg å søkja om fritak frå sidemål (som då var nynorsk), for å ha ein mindre ting å læra. Husdyret gjorde det, nemleg.

3) Eg likar å ta bussen åleine. Det er herleg å berre sitja der og høyra på musikk eller på andre sine samtaler, eller berre tenkja. Det same gjeld sykling, og då kan eg i tillegg syngja ;)

4) Eg tykkjer det er kjempegøy å fylla ut skjema og spørjeundersøkjingar, men likar ikkje slike der eg må vera veldig samd, litt samd eller ikkje samd eller liknande. Og når eg må velja mellom fleire ting (kva likar du best av blablabla eller noko slikt) når eg eigentleg ville hatt med alle, så får eg litt panikk. Eg er altså ganske kresen på korleis spørsmåla/felta skal vera.

5) Då eg var lita, høyrte eg på kassettar då eg ikkje orka å vera med i samtaler. Det kunne vera barnemusikk, amerikansk patriotmusikk eller slike kassettar der du skulle tenkja deg ein framand planet eller eit sirkus eller noko, og teikna det. Etter kvart som eg oppdaga at eg ikkje var så flink til å teikna, så slutta eg å gjera det og berre høyrte på i staden. Då eg vart kristen, byrja eg å høyra på bibelsongar. Slik pugga eg alle bøkene i Bibelen, i rett rekkjefølgje. Det tok ikkje lang tid heller.

6) På barneskulen dikta eg opp ein kjærast (sjølve gutten var ekte :P). Eg har ofte tenkt at det hadde vore morosamt om me faktisk vart kjæraster seinare!

7) Eg drøymer om å syngja i eit gregoriansk kor, eller ei a cappella-gruppe. Kanskje båe deler!

No vil eg at Lisabeth, Ragnhild, Eva og Monique skal gjera dette. Og alle andre som har lyst.

onsdag 5. november 2008

Congratulations, Joshua and Barack




In honour of the So you think you can dance finale and the USA presidential election, here is my very first (maybe only?) English post on this blog.

Months ago, Joshua Allen won So you think you can dance 2008. Yesterday, Norwegian dancers and dance fans saw it happen. Joshua is a hiphop dancer, 19 years old from Texas. He is the youngest winner so far. Before the competition, he had no formal dance training. Every week he received excellent reviews from the jury, and towards the end of the season he was praised for his versatility despite his lack of experience. On the day of the finale, nobody knew who would win the competition. It could have been anybody. The finalists this year were (in my opinion) the best yet. But to see such a young hiphop dancer win, was phenomenal. Congratulations!

Now for this morning. Everyone knows it. Today I am proud of my (perhaps temporary) nationality. Finally we have a president who can make us proud. Watch his speech, and remember this day.

mandag 3. november 2008

Du skal ikkje fæle den svale nott...

Om eg hadde skrive dette innlegget igår eller tidlegare idag, hadde det sannsynlegvis vore fullt av klager. Men det er jo ikkje gøy.

Okay då, ein ting må eg klaga over. Idag kvittar me oss med parafinovnen :( hadde fotosjut igår, eit av bileta skal verta det nye profilbiletet mitt på fjesbokji, så eg aldri gløymer korleis parafinovnen såg ut. <3

Men frå NO av skal eg vera positiv!

No for tida les eg boka Buzz Aldrin av Johan Harstad. Eg les ikkje så fort, men eg har ikkje lese ei bok så fort som denne på lenge. Eg veit ikkje kva det er, men eg er heilt fortrylla. Trur kanskje det er forteljarmåten. Les boka! Seriøst. Færøyene vert aldri det same igjen :P (sjølv om eg aldri har vore der.)

Eg har oppdaga mykje fin musikk i det siste, det gjer meg glad. Særleg når eg gjenoppdagar musikk frå barndommen. Utruleg mykje av det som eigentleg er gløymt, kjem fram når ein høyrer gamle lydar. Eg skulle lika å ta meg fri ein lengre periode for å høyra på musikk, kjend og ukjend. Kanskje får eg det til ein gong.

På onsdag kjem eg til å stå opp tidleg for å sjå valresultatet. Er du med?