lørdag 24. juli 2010

Sara tenkjer langsiktig! (say whaaat)

I det siste har eg måtta tenkja ein del på utdanning og yrkesveg og slike vaksne ting som eg eigentleg har lyst å utsetja. Eg endte opp med lingvistikk på 1. prioritet, og kom inn. Det er heilt greitt. Eg trur eg skal klara eit år med grammatikknerding, så får eg litt basiskunnskap om språk og mykje rar kunnskap som ingen av vennene mine utanfor NMU forstår at nokon kan bry seg om. Tippar eg.

Men etter dette året er det absolutt ingen garanti for at eg har kjempelyst å driva med endå meir lingvistikk. Det er ein sær interesse eg har, men eg ser ikkje for meg at det er ein yrkesveg for meg. Etter mykje positiv påverknad frå vener og bøker (:P) har eg fått meir og meir lyst til å jobba med noko meiningsfylt. (Veldig spesifikt, ai nåo.) Det gjekk verkeleg opp for meg kva eg vil då eg snakka med ein barndomsven som ynskjer noko heilt anna. Han vil heller ha ein jobb der han får utvikla eit produkt som er nyttig for samfunnet enn ein der han gjer små ting for menneske og iblant kanskje får sjå takksemd i augo deira. Då han sa det, var det plutseleg klinkande klart for meg at eg er heilt motsatt.

Så, korleis kan eg bruka språkinteressa for å gjera noko meiningsfylt for menneske? Jo, no skal du høyra: Eg kan jobba med innvandrarar. DING

Sjølv om eg personleg ikkje er den typen innvandrar som slit med integrering eller som kjem nederst i bunka av jobbsøknader eller som nokon eingong veit er utlending til eg seier eg er det, så er eg den typen som heile livet kjenner ei viss tilknytning til to stader, men aldri høyrer 100% til nokon av stadene. Born confused. Difor er eg kanskje bittelitt eigna til å jobba med andre menneske som ikkje er fødde i Noreg av norske foreldrar med norsk som morsmål.

Dette kjenner eg at eg er litt gira på. Men kva slags jobb kan eg ha? Det skal eg undersøkja. Følg med om du vil.

fredag 16. juli 2010

Tenk at eg bur her!

Dette er eit utbrot eg har kome med fleire gongar. "Tenk at eg bur her!" Det er heilt merkeleg for meg. Kanskje er det litt rart at eg tykkjer det å flytta ut er så stort og gøy, men det er jo ein grunn eller to til det. Eg har sett slik fram til fridomen (og ansvaret som følgjer med) ved å bu åleine. No er den tida komen, og det er fantastisk!

Hybelen min er 11kvm, og delvis møblert. Eg deler kjøkken og bad med ei eg ikkje enno har truffe (ho er sikkert på ferie). Det er i fyrste etasje, noko som var kjempepraktisk for innflytting. Vinduet på rommet mitt ser utover ein plen der folk av og til ligg og soler seg eller speler fotball. Førebels ser rommet mitt litt keisamt ut, men eg har store planar om å pynta!

Den tida eg er her før studiestart prøver eg å bli litt kjend i området og i byen. No greier eg å finna fram mellom hybelen og kiwien og kundesenteret og t-banen. Eg veit korleis eg skal koma meg til sentrum (det er rettnok ikkje så veldig vanskeleg), Sagene og Bjerke. I morgon skal eg få omvising/byvandring :)

Forresten så har eg jo fått ny adresse, og det er veldig kjekt å få post. Skriv til:
[Sett inn namnet mitt her]
Olav M. Troviks veg 54, H104
0864 Oslo