fredag 27. november 2009

Everything's changing...

1. Det er ein ny modulperiode. På måndag hadde eg smårettar med husmor og 7 andre elevar. Me laga spaghetti med saus/gryte med masse gode grønsaker. Og me prata og høyrte på dårleg musikk. I dag hadde eg kyrkjedans med søte danselærar og 3 andre elevar. Me lærte ein fin dans til "Å kom Immanuel" (instrumental). Så var det Dynamis (kor), og me song "Det lyser i stille grender" så fin som eg aldri har høyrt han før.

2. Veldig, veldig snart er det advent. Om berre pittelitt over eit døgn, faktisk. Der er sånne stjerner i vindauget i matsalen allereie. Snart skal eg byrja å laga julegåver. Julemusikken er i øyrene på folk. Ullklede er på kroppane. Veldig snart er peparkaker og marsipan i magane.

3. Romkameraten min har flytta ut. Eg er einebuar, og veit ikkje om eg er nøgd med det eller ikkje. (Så vidt eg veit er det ingen som har lyst å flytta inn.) Som eg sa til nokon i dag, så kjem eg til å sakna å ha nokon å seia god natt til rett før eg sovnar. Men det kan vera herleg å bu åleine òg. Må kanskje venna meg til tanken - og plutseleg finn eg kanskje ut at eg likar det best slik. Kanskje.

4. Tida går plutseleg dritfort og eg hatar det for eg vil ikkje at dette året skal ta slutt.

onsdag 18. november 2009

Buksefri desember!

Sidan eg ikkje er med på No Shave November, har eg bestemt meg for eit eige prosjekt, nemleg buksefri desember. Dette inneber at i heile desember er det heilt forbode å gå med langbukse (unnataka er trening og kostyme), og ein skal bli vener med strømpebuksa. Skjørt, kjole og shorts er altså det som er lov å bruka. Eg har ingen andre med meg på dette enno, men det er mykje fordi eg ikkje har nemnt det for nokon andre enno. Så, dei som vil, ver med! (Sei gjerne frå :))

Å, og straffa for uautorisert buksebruk er berre at så lenge ein har bukse på så har ein ikkje lov å eta noko godis (snop, kake, vaflar osb). Men oppfordringa er altså å la vera :)

For min del skal dette dokumenterast, så om de er heldige kjem det nokre bilete i slutten av prosjektet. Dette vert spanande!

fredag 13. november 2009

Nøff, nøff.

Det var visst ikkje nok å vera småsjuk ein dag i... var det oktober? Eg måtte sjølvsagt gjennom novemberdepresjonen i år òg. Og novemberdepresjonen anno 2009 har namnet "H1N1". Det heile byrja på tysdag, og er slutt i morgon, om Gud og husmor vil. Optimistisk som eg er (eller prøver å vera), så har eg funne små lyspunkt midt oppi den mørkaste keisemda. Til dømes har eg fått to pakkar i posten - eller, berre den eine førebels, men eg veit iallfall at ein til ventar på meg. Eg har òg fått kort og snop frå ein hemmeleg ven i danseklassen, og meir snop frå Julie. Folk frå etasjen har etter kvart måltid kome inn med mat til meg og frøken romkamerat. Ingeborg og Lisabeth har sendt meg fine meldingar som har fått meg til å smila. Frøken romkamerat og eg har ledd mykje, av ingenting. (Det er viktig å le, hugs det om du får nøffesjuka!) Så takk til alle hyggelege menneske som har holdt magen min og smilebandet mitt litt i form.

I tillegg har eg fått lese meir på desse dagane enn på fleire månader. Og eg har vorte venn med surfthechannel att. Og eg har høyrt meir på dei gode venene mine (Greg, James, Carole, hugsar du dei?). Og eg har sove. Og sove. Og sove.

Forresten. Der er ein song som har alltid ein litt terapeutisk effekt på meg når eg er sjuk (litt som ein kopp kamillete), fordi faren min pleide setja han på når eg var sjuk før. Det er "Say a little prayer" av min gode ven Greg Brown. Høyr songen, og så høyrer du på Aretha Franklin. Det funkar!

torsdag 5. november 2009

Larvik, Bergen, Oslo, Gvarv

Sidan sist har eg vore litt på tur.

Hugsar de eg skreiv om teambuilding på dansebloggen? Vel, for ei tid sidan fekk me beskjed om at lærarane på kunst og dans hadde ombestemt seg. Me skulle ha teambuilding likevel. Men for oss vart det ikkje sånn "ut-i-skauen-utan-mat"-greier, heldigvis. Me vart køyrde til togstasjonen, fekk ein konvolutt, gjekk på toget og opna konvolutten, fant togbillettar og følgde dei til ulike byar i Noreg. Hanna Maria, Hanna Marie, Birgitte og eg fekk billettar til Larvik. Så me reiste til Larvik. Med nokre instruksar og 200 kr og ryggsekkar fulle av ullklede.

Då me kom fram fekk me fleire instruksar på kommunehuset, og nokre tips frå ein hyggeleg mann som jobba der. Me hadde eit hovudoppdrag som var å laga ein reportasje om ein kunstnar frå byen, og mange små tilleggsoppdrag som hadde med lokal kultur å gjera. Eg orkar ikkje å skriva om alt som skjedde, men kort fortalt: Me kom i lokalavisa og på radioen, fekk masse tilbod om soveplass, sov hos ein velståande familie, brukte ingen av pengane, oppdaga ei lokal dansarinne som har jobba for dei store ballettkompania i verda, vart kjende med Larvik, vart kjende med kvarandre. (Veldig kort fortalt.) Det var altså ganske morosamt :)

Eit par dagar etterpå reiste eg til Bergen. Trefte vener, åt god mat, gjekk på Halloween-fest, sov. Fekk litt meir lyst til å flytta dit, og vart litt meir usikker på kva eg skal gjera neste år. Hjeeelp.

Så var det nattog til Oslo med Ingeborg, og 3 timar med tull og rare tidsfordriv (spionera på folk som jobba på operaen) før me trefte sosiologifolka. Me gjekk på SMI (senter mot incest, eller noko slikt) og Fyrlyset (kafé open for narkomane) og vandra på "feil" side av Akerselva. Det var eigentleg ganske fint, det. Så fant me ut at me ikkje gadd å reisa heim med ein gong, og gjekk på kino og såg Upperdog. Veldig bra film, litt rar slutt.

Her på Gvarv snør det. Er eg glad?