søndag 30. august 2009

Sagavoll, veke 2

For å svara på spørsmåla frå Lisabeth:

Fortell meg korleis det går. No går det mykje, mykje betre. Ting byrjar å verta lettare allereie. Folk er meir avslappa og opne. Dagane går meir av seg sjølve. Eg byrjar føla meg som heime.
Kva et du? Eg et vegetarmat! Kjøkkenstaben er nokre superkoselege kvinner som tydelegvis veit kva dei driv med. Så eg får dritgod og sunn og variert mat. Det vert ikkje betre enn det!
Korleis ser rommet ditt ut? Det er eitt av dei største, faktisk. Kvar av oss har ei god og breid seng, eit halvt skap til klede, tre hyller og eit skrivebord. I tillegg har me skikkeleg god utsikt.
Kven deler du rom med? Det har eg vel sagt allereie?
Når kjem du hem att? I haustferien! Altså ein gong tidleg i oktober. Hugsar ikkje datoane no.

Nokre stikkord om veka som har vore: "Fysiske utskeielser" (gym for pyser), koseleg linjedag utan trening, oppstartstur med fjelltur (Gaustatoppen) og drageverkstad, kakebakekonkurranse, landsdelunderhaldning, nynorskgudsteneste. Digg, digg, digg.

Og så har eg skrive nokre brev - kanskje er du mellom dei heldige som får eit snart! (Det er berre å seia frå om ein har lyst på :))

P.S.! Om nokon vil koma på besøk, så kan de det! Berre sei frå i litt god tid. Det kostar 40 kr å overnatta, og nokre myntar for måltid.
P.P.S.! Om de vil skriva brev til meg, så må de vita det fulle namnet mitt, som eg ikkje skriv her, og så skriv de det pluss "Sagavoll Folkehøgskole, 3810 Gvarv". Enkelt og greitt. Då vert eg superglad :)

søndag 23. august 2009

Sagavoll, veke 1

(Litt keisam tittel, men iallfall informativ)

Snart er den fyrste veka mi på Sagavoll Folkehøgskule over. Tida har gått fort og treigt og rundt og rundt i hovudet mitt. Eg forstår nok ikkje heilt kor eg er. Det er som eg trur eg er på leir og skal heim om nokre dagar. Men slik er det ikkje. Dette må eg venna meg til. Og det har eg allereie, litt iallfall. Det som gjer at det går, er medelevane og personalet og maten. Og det er jo ganske mykje!

Romkameraten min heiter Sofie, kjem frå Bergen og snakkar østlandsk. Ho går på KRIK-linja og er likevel veldig koseleg. Tone Mari er naboen min. Me har dei to romma som har best utsikt - me kan sjå heile skulen frå vindauget. I tillegg bur me på ein nyoppussa etasje, som tidlegare var husvære for stipendiatane. Etasjen heiter Sagatoppen. Dei andre jentene på etasjen er òg kjempekoselege. Det same gjeld danseklassen, trur eg. Me har hatt to linjedagar der me kjapt lærte ein dans som me viste for m.a. foreldra på opningsfesten igår (meir om det på dansebloggen min). Så me har ikkje vorte så godt kjende enno, men eg har ei god kjensle.

Personalet er kanskje dei mest hensynsfulle menneska eg har vore borti. Dei lærer oss gjerne om klesvask og anna husarbeid, dei oppmuntrar til å spørja dei om kva som helst, dei seier det er heilt greitt om me treng å vera litt åleine, og dei forsikrar oss om at dei fyrste vekene er dei tøffaste. Og sånn btw, dritgod mat. Eg meiner det.

Ein ting til må eg fortelja. Her på skulen har me ei heil bok (hefte, då) med alle valfaga me kan ta. Der er over 100 av dei, og me skal ha minst 15 for å få året godkjend. 7 av dei må vera innan kategoriane trusliv, samfunnsliv og eige liv. 2 av dei bør vera idrett, dans eller annan fysisk aktivitet. Elles er der allslags formingsfag, instrumentopplæring, matlaging... og eit kor, då, som heiter Dynamis. Det er som eit valfag som ein har heile året (frå etter haustferien). Der må eg jo vera med.

Nokre hundre meter borte er der eit "sentrum" med Kiwi, Prix, apotek, bank, bakeri, Bademiljø... eh ja. Og ein pub, men der har me strengt tatt ikkje lov til å gå. Ikkje drikka, iallfall. Uansett. Og ein sykkeltur unna ligg Bø, med kafear og frisørar og butikkar og kino og treningssenter og alt ein treng, eigentleg. Så dette er bra.

Snart må eg byrja å samla målungdommar!

torsdag 6. august 2009

Rare ting hender alltid på Furutangen.

... og Kontra er ikkje noko unnatak!

Om eg skal oppsummera tida til no, så er det slike stikkord eg kjem på: Hyggeleg samtale på evig lang busstur, god middag, kjærleiksbrev på oppslagstavle, kulturmønstring med varierande kvalitet, dårlege forsøk på fotografering, ukulelespel (tåla at yngre, framande personar låner han), uroleg søvn, morgonyoga, avlyst dansekurs, spontanpåmelding på elementært språkkurs (bosnisk), musikalsk bråk.

Det er berre litt av det rare som har gått føre seg dei siste cirka 17 timane. Men det raraste er å hugsa dei andre gongane eg har vore her. Så vilt ulike grupper, føremål, hendingar, stemningar. Den same staden vert heilt annleis.

Eg veit at eg ikkje heilt høyrer til her, men det gjer ikkje så mykje. Eg får berre observera denne verda, dette samfunnet, og læra noko av det. Det er jo alltid ein fin ting.

Men veit de kva det raraste til no er? Å høyra fråhaldsungdom syngja "Put some juleøl in your cup [rare lydar] when it's drukk you fill it up"...

søndag 2. august 2009

For å redda verda og slikt...

Hugsar de Free Rice? Eg tenkte berre eg skulle driva litt reklame for sida, fordi eg ser at statistikken har gått litt feil veg i det siste. Free Rice er eit "spel" der du kan testa deg sjølv i mellom anna engelsk vokabular, verdsgeografi, kjende måleri osb. Når du får rett svar, får du opp 10 riskorn. Dette tyder at ein sponsor sender pengar tilsvarande mengda med ris som du samlar opp, til SN-prosjektet World Food Program, som då sender mat til skular eller familiar som treng det. Dette er berre ein av måtane som SN prøver å "mata verda". Det funkar, og her kan du sjå nett kor bra det funkar. Men målet er sjølvsagt langt frå nådd. (No kjenner eg idealisten i meg spretta fram...) Om du vil hjelpa, om så berre litt, så kan du gjera det heilt gratis ved hjelp av Free Rice. Ver så snill. Det er kjekt for deg, og livsviktig for ein du ikkje kjenner.