torsdag 5. august 2010

Ein tanke...

Går det an å vera kronisk forelska?

Eg kom til å tenkja på at det er frykteleg lenge sidan eg tok ein god, langvarig pause frå å vera forelska i nokon. Når eg tenkjer meg litt meir om så kan eg rett og slett ikkje hugsa sist eg hadde ein slik pause. (Kanskje var det eit par månader i byrjinga av Sagavoll-året, men det var liksom litt småting der òg.)

Denne lidinga eg kanskje er i ferd med å diagnostisera meg sjølv med, kan nesten klassifiserast som ei avhengigheit (er det eit ord?). Og det er eigentleg ein smule slitsamt. Sjølv om eg ikkje fryktar å pådra meg lungekreft eller hepatitt som konsekvens av kjenslemaratonen, så kan eg enda opp utrøysteleg skuffa dersom ingen av sjukdomsframtoningane fører til eit livsvarig sjukehusopphald (litt usikker på om det er ein god metafor for ekteskap/samliv, men klokka er trass alt snart 3 om natta, og som Ted Mosby veit så tenkjer ein ikkje klart etter klokka 2).

Dette må eg sova på.