29. juni 2009

Sjiraffen Laffen gir alltid blaffen

... i om det er fløte nok i kaffen *syng*

Eg er komen heim frå sumarleir. Det var digg, og du som ikkje var der kan angra, og koma neste år! :D Ja. Meir om det seinare, kanskje. (Men tendensar har vist at når eg seier "meir seinare", så er det sjeldan sant. Likevel, eg skal prøva.)

Men, sidan eg kom heim har eg ikkje gjort så mykje produktivt, bortsett frå å teikna sjiraffar, då. Og det er ikkje så uviktig som det kanskje høyrest ut. Sjekk det ut, då vel. Til no har eg teikna 4 sjiraffar: 1 på sumarleiren og 3 nett no. Dersom du gjer som meg, kan det henda at målet om ein million vert nådd!

Så, utfordringa mi til deg er:
* Teikn minst ein sjiraff og send inn (instruksar finst på vevsida). Den einaste regelen er at det skal vera handteikna, men du kan naturlegvis senda bilete av teikninga. Eitt ark/ei teikning kan innehalda fleire sjiraffar, og alle tel med.
* Utfordra folk du kjenner til å gjera det same. Lag gjerne eit blogginnlegg som dette, eller snakk om prosjektet ved middagsbordet, eller på fest. Arranger gjerne ein teiknesirkel med ein venegjeng! (Der er mange måtar å mobilisera på.)

Enkelt, er det ikkje? Og kanskje eitt av dei koselegaste prosjekta det går an å vera med på. Grunnen til at eg tykkjer det, finn du dersom du skrollar ned til siste avsnitt på denne sida.

Lukke til!

17. juni 2009

Sidan sist...

... har eg hatt eksamen (det har gått litt opp og ned, heldigvis litt opp på den siste)
... har eg avslutta vidaregåande, sånn bortsett frå å få alle karakterane og slikt
... har eg hatt min siste vanlege dansetime på kulturskulen
... har eg vore i Oslo. :)
... har eg hatt besøk av nokre av dei finaste jentene på jord (avgangskongsgårdjenter)
... har eg vore på nokre eksamenskonsertar
... har eg tapt i sjakk 2 gonger, mot Liv
... har eg vore på kino 2 gonger: Star Trek og Angels and Demons
... har eg kjøpt nye klede - to kjolar seinast i dag
... har eg byrja å gle meg til ting att

Det var kortversjonen, som sikkert manglar mykje viktig. Men men.

For å gå litt meir i detalj:

... så kan eg fortelja at eg har hatt skriftleg eksamen i norsk hovudmål, der eg skreiv ein reklameanalyse. Lurt? Usikker. Så var det historie og filosofi, der eg skreiv om fridom. Kjekt? Litt. Siste skriftlege var kommunikasjon og kultur, der eg skreiv om. Eh. Ja, sei det. Over til munnleg, så fekk eg fransk, som er det beste faget mitt. Tilfeldigvis var det i tillegg det skumlaste faget eg kunne hatt munnleg eksamen i, men det gjekk godt for det. Heldigvis. (Vitnemålet mitt treng litt... balanse.)

Vidaregåande er snart slutt. Det er faktisk slutt i morgon. Heilt rart. Me skal ha fest i skulegarden, med kake og polynese og "underhaldning". Ja, med hermeteikn. Kvar av tredjeklassane skal bidra med eit innslag (t.d. song), og av erfaring kan kvaliteten variera. Me får sjå. Og om kvelden skal me høyra på talar og sjå flinke folk få stipend og slikt.

Den siste veka på kulturskulen var utruleg vemodig. Som de veit hadde me ope hus, og foreldra mine stilte opp med kamera, og Sunniva med eit smil. Me hadde superkjekke klassar og berre koste oss. Og så måtte eg ta farvel. Det vart klønete, trist og fint. Og eg fekk vita at eg kunne koma innom når eg ville.

Turen til Oslo hadde eigentleg eit heilt fornuftig føremål, altså nemndsmøte. Men så er det jo i tillegg kjekt å vera i Oslo. Bra folk, og slikt. Så fekk eg tilmed tatt ein aerobic-time. Spenstig. (Eg har framleis gangsperr, 3 dagar seinare.)

På måndag hadde eg hagefest, der berre fine jenter frå tredje klasse på Kongsgård var inviterte. Kremen, med andre ord. Me åt god mat (som Jasmin og Sunniva i stor grad laga, tusen takk, eg elskar dykk), me mimra, me prata, me lo, me klemte kvarandre, me studerte hol i strømpebukser. Det var vakkert.

Før hagefesten, og dagen derpå, gjekk eg på eksamenskonsertane til Silje&Ragnhild (trombone og piano) og Olaug, systera til Liv (trompet). Dei var sjølvsagt superflinke. (No innser eg at det kan sjå ut som Silje&Ragnhild hadde eksamen saman, men nei. Eg plar berre å snakka om dei i par :))

Etterpå gjekk eg og Liv på Bøker og Børst, der me spelte sjakk. Ho sa på førehand at ho hadde spelt 4 gonger før i heile sitt liv. Eg har gått på sjakk-klubb. Kan tru eg er flau. (jamfør der oppe ^)

I Oslo var eg med ein bra gjeng og såg Star Trek. Forvirrande, kreisi, nerdete og dødsbra. I går såg eg og Stine Angels and Demons. Spanande. Det er ordet. Kan tilrå dei båe to, faktisk. Underhaldande er det jo absolutt.

Kleda treng eg ikkje gå mykje inn på, men eg kan seia at mor mi trudde den eine kjolen var ein nattkjole. Takk, liksom.

Dei siste avsnitta har vore litt korte her, ser eg. Dette får verta litt lenger. Dei siste dagane har eg hatt nokre stundar (fleire enn på lenge) der eg har hatt tid til å berre tenkja. Herleg. Og når eg byrjar med det, kan eg anten tenkja på ting som plagar meg (det har eg greidd å unngå, for det meste) eller ting eg gler meg til. Så eg har tenkt i veg på sumarleiren, Sagavoll, og livet generelt som ligg foran meg ådi.

No er det sumarferie. No skal eg leva.

4. juni 2009

Neste veke!

Neste veke er den siste for meg på kulturskulen. Der er ein viss sjanse for at eg kjem til å gråta litt. Men i samband med at skuleåret er over, skal altså danseavdelinga ha ope hus. Då kan vener, familie, naboar og kjæledyr (eh ja) koma og sjå på ein "vanleg" dansetime. Dei timane som du ikkje kan gå glipp av, er:

- Moderne: onsdag 10. juni kl. 18:30 (ca ein time)
- Klassisk: torsdag 11. juni kl. 17:30 (ca halvannan time)

Dette går føre seg i Dansens hus ved utenriksterminalen i Stavanger. Kjem du? Klart du gjer.

(dette innlegget er òg lagt ut på dansebloggen)

23. mai 2009

Kosmos og kaos

På piknik på torsdag måtte eg vera ærleg med meg sjølv. Rommet mitt, skulearbeidet mitt og kanskje tilmed hovudet mitt er i ein kaotisk tilstand. Kvifor er eg då så roleg? Eg er aleine heime, har masse tid og plass til å rydda opp i alt, og kva vel eg å gjera? Sjå Ugly Betty. Syngja. Skriva brev. Planleggja ei bursdagsgåve. Fleire, faktisk. Og ikkje minst å bruka litt meir tid på å eta og lesa aviser. Er det noko gale med det, då?

Nei, no er slutten så nær at eg treng å ikkje gidda å stressa (rar setning, men likevel). Det har eg gjort lenge nok. Snart er skuleåret over - snart er vidaregåande skule over - så der er ikkje så mykje meir å stressa over. Eksamen er der jo, men altså. Det eg ikkje har lært no, vert eg ikkje ekspert på før eksamen. Så eg får ta det som det kjem heller.

Tykkjer det er passande å ha Stine (som kitlar meg på magen) på film-og-is-besøk to dagar før skriftleg eksamen, eg. Kvifor i all verda ikkje.

12. mai 2009

Blogging og meg

Eg trur eg ventar med å endra bloggtittel.

Sånn elles har eg tenkt at eg kanskje eg skal byrja med eit lite nytt prosjekt. På den same brukaren som denne bloggen, har eg no laga ein danseblogg. Kanskje får eg nokon med meg, kanskje gjer eg det åleine. Men tanken er iallfall at eg skal konsentrera meg om dei danserelaterte opplevingane mine der, så kjem resten her. Men eg får sjå om eg gjennomfører det. Følg gjerne med, om de er interesserte (eg ventar ikkje at nokon som ikkje driv med dans gidd å lesa).

I tillegg er eg med på ein russeblogg. Eg var ikkje heilt sikker på om eg skulle "brifa" med det, men no er det jo berre nokre få dagar igjen, så det får gå greitt. (Edit: no har eg fjerna meg frå bloggen og har difor òg fjerna linken her.) Føremålet med russebloggen er å få superknute. Best å vera ærleg. Men så er det i tillegg litt underhaldande, då :)

5. mai 2009

Filosofi over ein is

Så, eg hadde eigentleg tenkt å venta med å skriva eit nytt innlegg til eg gadd å ta bilete av tinga eg ville visa dykk, men så fann eg ut at eg eigentleg ikkje kom til å gidda på ei stund, så eg droppar det førebels. Vil heller dela litt andre ting.

Har du tenkt på korleis sansane av og til kan overkøyra kvarandre? Sånn til det positive? Det tenkte eg på idag. Når du til dømes sit på ein dobbeldekkarbuss og ser eit dådyr (midt i byen), tenkjer du ikkje på kor bråkete det er der inne. Når du et ein skikkeleg god is med pære- og jordbærsmak, tenkjer du ikkje på kor kaldt det er å halda isen. Når du vandrar i Oslo og pratar med ein hyggeleg NMU'ar om målfolk og festing, tenkjer du ikkje på det vonde gnagsåret på høgrefoten. Når du får masse klemmar og fine ord før du drar frå ein fest, kan det tilmed vera litt mindre stress å sitja på det nattoget og gå på skulen etterpå.

Men somme ting lar seg ikkje overkøyra, iallfall ikkje med ein gong.

Tidevatn går opp og ned
Uendeleg i alt slags ver

18. april 2009

Super title me

Okei, eg veit eg bryt ein løfte no ("resultatet av dette får de sjå i neste innlegg"), men fyrst må eg berre spørja dykk om noko.

Eg er litt lei av bloggtittelen. "Velkomen til planeten", liksom? Teit? Ja. Så eg trur kanskje det er på tide å finna ein ny tittel. De får 2 dagar (+-) på å gjera framlegg om tittel. Dersom ingen har framlegg, eller eg ikkje likar dei, så skal eg finna nokon som de kan røysta over, i stilen kva-skal-sykkelen-til-Lisabeth-heita. Eller dersom eg likar fleire av framlegga, så vert det den same prosedyren. Tog dokk an?

(Eigentleg skulle eg kanskje ha endra adressa òg, men. Det får venta litt.)

Ha ein glitrande laurdag! Det skal eg.

16. april 2009

Borte bra, men ikkje overalt

Eg kom heim frå USA på tysdag. Men no skal eg hoppa litt bakover i tid.

Resten av tida hjå fæmlien på mor si side var sjølvsagt fantastisk. Så reiste me sørover på torsdag. Til T.O. (Thousand Oaks). Urk. Var det ikkje for at farmor bur der, skulle eg vera glad for å sleppa å reisa der att. De kan lesa litt om byen på vikkipedia, om de vil. T.O. ligg såpass nærme Los Angeles at ein kjenner det. Ein kjenner liksom dei ekle sidene av det amerikanske, og kjem ikkje vekk frå det. I tillegg er det der den andre fæmlien bur, altså dei på far si side. Ikkje misforstå, eg er glad i dei. Men dei er liksom ikkje fullt så enkle å få kontakt med som dei andre. Dei er noko for seg sjølve.

Men farmor er dritkul. Ho er 88 år gamal, trur eg. Ho har flytta ut av huset sitt og inn i ein slags gamleheim, berre mykje finare. Der får ho litt hjelp, men greier seg eigentleg utruleg bra sjølv. Så er ho 100% tilstades, og både hugsar og høyrer perfekt. Den eigentlege grunnen til at me reiste til USA, var for å rydda ut av huset. Altså måtte alle tinga hennar fordelast! Godt at det finst villige søner og barnebarn. (Resultatet av dette får de sjå i neste innlegg.) Me fant alt frå gamle bilete til klede til kjøkkenutstyr til far min sine lekser frå vidaregåande. Gøy! Og med alt dette fekk me plutseleg mykje meir å snakka med farmor om.

Nedturen kom på reisa heim. Eg greidde nemleg å verta forkjøla eit par dagar før. Kjære lesar, dersom du kan unngå det, ikkje fly når du er forkjøla. Eg fekk liksom all smerta i verda lagt saman inn i øyra mine. Ao då, tenkjer du kanskje. Ao då kan ein tenkja når ein snublar og dett på rumpa. Stol på meg, dette vil du ikkje oppleva.

Men okei. No er eg heime og trur kanskje at eg sånn cirka har sove ut. Kanskje greier eg å gå på skulen i morgon, kanskje ikkje.

Kva gjer du når du er sjuk? Eg drikk te og ser teve (o.k.s. fjernsyn). Litt keisamt i lengden.

7. april 2009

Mykji lys og mykji varme

Ja, her er det varmt, gitt!

Eg er i ein solfylt del av verda og nyt det som berre frosne nordmenn kan. I prosessen har eg oppdaga mange stader eg definitivt skal attende til. Berre nemner Ghirardelli's chocolate factory - paradis for folk som elskar is med altfor masse godt til. The pinnacles - paradis for folk som likar utanomjordiske naturopplevingar. New Leaf (butikk) - paradis for folk som vil vera litt alternative utan narkotika og likar god mat og slikt. Twin lakes (strand) - paradis for folk som vil freista ut surfelivet.

Ver med meg neste gong?

2. april 2009

Berre tulla!

Eventuelt: aprilsnarr! Patetisk spøk frå mi side, men men.

(Eg har med andre ord framleis tenkt å studera noko språkgreier, og har definitivt tenkt å flytta heimefrå.)

I dag/kveld gjer eg dette:

- prøver å skriva filosofistil
- får det ikkje til
- prøver å rydda huset
- får det ikkje ferdig
- prøver å pakka
- får ikkje roen (trur eg har gløymt noko viktig)

Men etter at eg har gjort alt det, uansett om eg ikkje får det til / ikkje får det ferdig / ikkje får roen, så skal eg søren meg sova. Iallfall litt. Og så skal eg flyyy! Til landet av dei frie og heimen av dei modige! (for å omsetja direkte, slik eg aldri ville gjort, sånn eigentleg)

Dersom nokon har sånn ekstremt god peiling på islamisme og sånn ekstremt reflekterte tankar om demokrati, og helst sånn i samanheng-ish, så gje for all del lyd.

Elles får de ha god påskeferie! Igåvf